- Hvem vil bli med på en unik konsertopplevelse med operaorkesteret som spiller “Bare Brahms”?, spurte Frank forhåpningsfullt midt under berlinerdagene våre.
De som ville, kunne at på til ta med seg en makker “… eller liknande”. Det ble også litt av det sistnevnte, skulle det vise seg.
Bjørn ble “pålagt” sekretærrollen: Etter 5-6 snes med sms-meldinger, ditto telefoner og tøffe forhandlinger i de åtte hjem, ble brått konsertdatoen to døgn før brått framskyndet med 24 timer; den opprinnelige datoen var en lei misforståelse!
Dermed falt noen av de påmeldte fra, andre hev seg der i mot på – før også de igjen falt fra – og så sto Frank der med åtte, blanke og nytrykte billetter med ypperlig plassering for oss to fra mannskapet som dukket opp. Redaktøren hadde med sin Ingebjørg og hennes datterdatter Eva (3). Dermed var vi fire.
Forestillingen var feiende flott, noe som også ble bekreftet ved at det etter konserten ble gitt en stående applaus som må ha vart i 8-10 minutter. - Bravo! lød det fra kjennere rundt om oss.
Frank møtte Mannskapets to representanter på Christiania pub i gamle Østbanestasjonsbygget etter konserten. Det ble en god og verdig avslutning for de to som deltok på konserten, der Frank spilte sin kontrabass med e sju øvrige bassisten, der bak på venstre side av scenen. Denne gangen endelig oppe av graven og på en velfortjent scene, – alene.
…
For på puben økte Mannskaps-deltakelsen med hele 50 prosent; da kom Frank for å ta resten av kvelden med de to oppmøtte. Og det må da kalles et brukbart pub-oppmøte?
…
…TAKK TIL ….
Takk, Frank, for et veldig hyggelig initiativ; håper at du prøver igjen? Vi kommer sikker mannsterke tilbake, bare vi holder litt bedre styr på datoer og sånn …?
Redaksjonen sender også en takk til Franks sekretær for et intens, ja, nærmest et naivt pågangsmot i å administre disse åtte billettene og den oppfølgende nye
påmeldingen 24 imer før opprinnelig dato. Redaksjonen antar at Bjørn delegerer dette videre neste gang det skjer noe slikt, men man kan jo aldri vite; det var kanskje likevel verdt alt maset?
“Bare Brahms” var ikke bare-bare…



