Så bar det avgårde til Nesoddlandet, – og denne gangen var vi sju mann til bords. Dag var denne kvelden på pampasen, det vil si i Argentina. Han var savnet, men vi syntes ikke spesielt synd på mannen. Den latinamerikanske forsommeren nytes sikkert på høvelig vis mens duften av blodige, grillsteike biffer pirrer neseborene? Det er ham vel undt.
….
LANG OG GOD PULS PÅ MANNSKAPSKVELDEN
Olaf vartet opp med godt øl og god fingermat mens han klargjorde de fire rettene for resten av oss. Noe tema for kvelden var ikke satt, men denne gjengen startet på martins initiativ med en såkalt “puls”. Den ble avsluttet sånn omtrent 4-5 timer etter at den ble påbegynt. Så hvis det blir temakvelder senere en gang, kan det kanskje bli noe slikt som “PULS OG DIVERSE OM ….?” Hyggelig og viktig at vi tar oss denne tiden, mener redaksjonen. Det er at på til to relativt nye sailors ombord; dermed bør det være rom for jevnlige oppdateringer. Det skjer mye rundt hver enkelt av oss, selv om det tilsynelatende er relativt stabile liv som leves av hver og én av oss. For om det er stabilt, er det ikke så forutsigbart, virker det som. Og godt er kanskje det?
…
VARIERTE RETTER
Olaf dekket på med en spennende forrett hvor avokadoen var midtpunktet. deretter var det en kraftig, hjemmelaget oksehalesuppe som ble servert, rykende varm. Ferske rundstykker fulgte med, med og uten gluten.
Dernest kom lammesteik på bordet. Mintgeléen var uteglemt, men resolutt hentet inn av Bjørn som hadde rast med taxi fra den ene utsolgte butikken etter den andre og tredje for å sikre at det var nok av denne viktige smakstilegget på bordet. I to av butikkene var han at høflig vist bord til gelépulveret i ymse varianter. Det er en skam; KIWI og JOKER.
…
INGEN FRIMURERLOSJE
Det var rikelig med steik samt tilbehør. Når tredjemann hadde avsluttet sitt bidrag til pulsen, var det ny serveringsrunde; det var mer enn nok til alle av såvel god mat som ypperlig vin. En god innledning til 1. advent.
…
Mer imponerende var det at kvelden var ett års bryllupsdag for Olaf og Anne. Vi skålte og gratulerte. En vennlig tanke også til Anne som lot Mannskapet komme foran denne kvelden. Men kjenner vi Olaf rett, har han visst å rette opp dette i både for- og etterkant.
Martin har planer om flytte på seg (klikk her) . Gjør han og Trine det som står i både deres planer for framtiden, bor han etter sommeren 35 mils – det vil si fem-seks timers kjøring – mot øst til Leksand kommune. Boligen ligger som lokker er bare fattige fire kilometer nord for Gagnef kommune, Martins oppvekststed i Dalarna. Det får stå sin prøve …
Knut flyttet i fjor 20 mil og tre timers kjøring mot sørvest. Slikt gjorde og gjør det svært utfordrende å følge opp Mannskapets brede program med månedlige tirsdagsbesøk på brune puber, operaforestillinger og – ikke minst – samlingene 2.hver måned.
Erik startet med sykdom på vår første samling. Med bosted på Elverum og en almanakk, fritidssysler samt et familieliv som krevde sin mann 25 timer i døgnet, måtte den arme mannen kaste inn håndkledet; to eller tre Mannskaps-samlinger på over to år ble for tynt i forhold til det som Erik opprinnelig hadde som intensjon. Synd, men sant.
…
ÅPEN DØR FOR “OLD SAILORS”
- Vi er ingen frimurelosje; vi er langt mer, mener redaktøren.
Det er nemlig nettopp bekreftet og en samstemt enighet om at alle de sjømenn som har satt sitt preg på Mannskapets utvikling – med alt hva det innebærer – selvsagt møter en åpen dør hvis det passer seg slik at de kan delta på en samling eller en tur. Det vil være kjærkomment.
……
ALLE MANN VEL HJEM
Desserten var også en spennende variant; søtt, fruktig og spennende i smaken. Redaksjonen husker ikke navnet på denne, men det spiller liten rolle. Også den smakte fortreffelig.
.Nærmere midnatt vandret to og taxet fire mann fra nr. 13 og mot skipet som fraktet oss over saltvann inn til hovedstaden.
Takk til verten for en på alle vis vellykket kveld.
Som Schwarzenegger sier i rollen som tøffingen i filmen Terminator: – I´ll be back!


