Det er mangt å lære - også om konsekvensen av feilmonterte ventiler - når vi er samlet. Foto: Bjørn
Frank hadde ikke spart på noe; fakler og laterner sto tent rundt om hus og hage da vi kom , én etter én. Inne var det ild på peisen og levende lys så ingen krok var mørk; det var vakkert og lunt; stemningen var satt. Verken Martin eller Pål kunne delta denne gang, men vi seks som kom, fikk en på alle vis allsidig og hyggelig kveld.
Kjeks med havsalt med rikelig andelever, samt velkomstøl, fikk ganene til å stemmes mot kveldens høydepunkter.
Rakfisken var eminent. Garnityret likeså. Spisestuen var fyllt av godlukt, trivelig prat og ettertenksomheter. En rakfiskhistorie av mer litterær kvalitet fikk noen til å vurdere å sette fingeren i halsen, men ombestemte seg heldigvis da
Rakfisken med tilbehøret var perfecto!
slutten tok en uventet retning: - Aha!?
…
DAG KOM OGSÅ, TROSS GUTTA SINE UNDERVEIS FRA VEST …
Dag fikk heldigvis med seg det meste av festen, men strøk etter hvert på dør; hyggelig helgbesøk var ventet fra Bergen og skulle hentes på Gardermoen. Flott han greide å være med på lagets første par-tre timer. Pål kommer sterkere tilbake over nyttår; da er han vært og kommer nok til å være vært … eh … vert, og tilsvarende tilstede. Olanleggingenn er dessuten allerede i gang.
…
DESSERTEN – BULL´S EYE
Tieramisou – et mesterstykke av verten selv – ble avdekket før vi brøt opp fra spisestuen. Dette var et kulinarisk mesterstykke! Alle som hadde smakt noen med samme benevnelse tidligere – og det var mange – mente Franks variant var den desidert beste som var severt på deres tallerken. Det sier ikke så lite?
…
SANG OG SPILL PÅ FEM STRENGER
Utover kvelden bega vi oss tilbake til storstuen: Her fant Frank fram gitaren og sangheftene vår lokket fram mang en melankolsk sjømannssang. Om gitaren hadde fem eller seks strenger, spilte ingen rolle; gitargrepene til verten reddet mang en brusten mannsstemme. For sangen var god og akevitten smurte stemmebåndene til den grad, at vi alle nærmest var klare for å utgi en egen jule-cd. Heldigvis var det glemt like raskt som tanken dukket opp.
.
Sitat: "Feministstaten: Sinte menn har begynt å snakke sammen. Er de ofre for feminismen?"
..
Men det var sein torsdag kveld og en fredag begynte å melde sin ankomst. Det var tid for oppbrudd. Olaf skulle dessuten rekke en av de siste båtene til Nesodden. Jon og Bjørn skulle noen kilometer mot vest og fikk kapret en taxi. . Håkon skulle busse helt til Kongsberg og beregnet ankomst i heimen nærmere klokken 03. Slikt gjør unektelig inntrykk.
…
ER MENN TIL NYTTE I FRAMTIDENS SAMFUNN?
Et lite aporopos: Et lite høydepunkt tidlig på kvelden, var et tema som ble løftet inn under hovedretten: Mennenes rolle i framtiden samfunn. Trengs vi menn i det hele tatt? Et modig spørsmål i en slik sjømannsgjeng. Bølgene gikk til tider kanskje mot en mild krusning; det ble reflektert, diskutert og vurdert. Om vi ble enige om noe som helst, aner ikke redaksjonen. Det spiller ei heller noen rolle. Men det frister til en oppfølging ved en senere anledning.
Og hvilket hovedoppslag ventet i redaktørens postkasse neste morgen? Se selv!
Stor takk til verten – det vil si til Frank – for et høydepunkt i utgangen av enda et mannskapsår.
