FEM MANN PÅ BRUN KAFÉ

Sjøfolk er tålmodige, særlig når det har en halvliter som selskap?

Sjøfolk er tålmodige, særlig når de har en halvliter som selskap...

- De siste er de første, sies det et sted? Jon – som trodde han kom sist – var faktisk førstemann på plass. Olaf, der i mot, som alltid er førstemann, kom – utrolig nok – sist. Så var kalaset i gang. - Trivelig sted og ganske så overraskende å finne dette trivelige stedet her på Gamle Østbanen, kunne redaksjonen overhøre. Dette er stamstedet for operaens ansatte – der i blant for vår Frank – og er litt av et utested, befinner seg i det tidligere billettutsalget.

NYDELIG BIFF, MEN KUN FOR ÉN ...

Frank fikk mat, men hvordan nyte den når fire sultne karer sitter langs bordkanten?

Frank fikk mat først: Hvor er maten vår?

Det ble bestilt ved bordet. Det ble bestilt like retter, det vil si saftig biffrett, til hver av oss fem. Et kvarter etter at Frank fikk sin – ham kjenner de godt fra tidligere – ble magelyder og spyttsekret hos de resterende ubehagelig påtrengende. Nå var det ikke nok med å holde ventetiden på avstand med stadige etterbestillinger av ølglass på ølglass. Vi fire andre var ikke slått inn på kassa og da vet jo ikke kelneren som tok bestillingene, at kjøkkenet vegg-i-vegg må følges opp. Men det rettet seg opp etter hvert, så kvelden var reddet; sultne sailors kan brått oppleves som ubehagelige kastevinder? - Han får faen ikke no´ tips av oss, mumlet en sulten bordgjest. Men siden ingen av oss er langsinte, ble denne trusselen ikke effektuert, viste opptellingen da aftenen var over. Godt var det.

…

OPPDATERING AV HVERANDRES VIRKELIGHET

Hyggelig å sette hverandre stevne sånn midt i i uka...

Hyggelig å sette hverandre stevne sånn midt i uka ...

Samtalene dreiet seg om alt fra vellykkete ventilsalg, intense telefonsamtaler, jobb, konkurranse-instink, Gagnef, øl, musikk, vinteren, helsa (ja, vi er passert de første 25 år) og ymse annet. Av en eller annen grunn var vi verken innom design på babybleier eller de hyppeste låtene på PiratBay, men det kan jo ha med alderen vår å gjøre?

…

HAVFRUELAGET VAKER IGJEN …

Snart skal havfruene inviteres til festlig lag; men hva skal vi tilby denne kvelden? Dette tema ble innledningen til ganske så omfattende samtale og etter hvert livlig debatt om hvordan denne festkvelden egentlig kan arte seg; 16-retters festmåltid og med Chippendales som høydepunkt litt over midnatt, og deretter fotbad, spa og tantrisk musikk? Eller kanskje kun den frie samtale rundt bordet og med fish´n ships på tallerkene og Farris i glasset? Nei, dette var ikke ytterpunktene, men det var sannerlig ikke langt unna; gutta i Mannskapet går ikke av veien for å komme med spreke – men likevel realistiske – innspill. Fest blir det, men dette må det jobbes mer med, det var tydelig. Det er bare to og en halv uker igjen …

…

Det er høyt under taket på Kristiania, - og ingen røyklukt å spore.

ER DET LOV Å GÅ INN, ELLER?

Ved 21-tiden var kvelden på hell for oss; det var jo tirsdag og morgendagen vil kreve sin mann. Jon, Dag og Olaf strøk på dør. Da Frank og Bjørn gikk ut kl. 21:30 via Kristiania s hoveddør på sjøsiden, kom det en dame spørrende mot oss: - Er det lov å gi inn der, da?

Det bekreftet vi og stusset likevel over spørsmålet. - Det brenner i bygget, svarte damen. Først da så vi politibilene, kommandokjøretøyet på vei mot Trafikanten og alle brannbilene parkert ved Oslo S.

Vi takket for oss; kvelden var over og brannen neppe så dramatisk. På kveldsnyhetene meldte de intet om at Oslo S var brent ned til grunnen.

…