Selveste Schrøder: Long time no see.

Selveste Schrøder: Long time no see.

Olaf har reservert bord på Schrøder; det var kanskje på høy tid at også denne  verdens-berømte brune oslokafé igjen ble hentet fram fra glemselen? Stedet er dessuten kjent for sine tradisjonelle rødrutete bordduker.

Slik er det når norsk krim blir internasjonal og helten har Schrøder som sitt stamsted.

Olaf plukker alltid nytt treffsted med nennsom hånd; redaksjonen kan knapt huske når vi var her sist? Dette blir hyggelig.

 

 

KOKKEN LOVET …

Skjermbilde 2018-04-18 08.45.21

Her har de faktisk helt glemt å legge den legendariske bordduken på bordet før gjestene kom. Eller var dukene alle til vask?

Uforglemmelig er episoden Pål ble eksponert for – med oss andre som forundrete tilskuere –  da vi hadde treff her midt i julebordssesongen for noen år tilbake. Det var hektisk og anbefalingen fra kjøkkenet var heilnorsk lutefisk. Kokken var indisk. Pål fikk servert en skosåle av en biff. Lutefisken var der i mot fortreffelig. Dette alvorlige avviket ble mildt påpekt av Pål som flere ganger forgjeves hadde prøvd å skjære av en munnfull av skosålen. Ja, dette ble notert av servitøren som gikk sporenstreks ut til kjøkkenet for å tale kokken til rette. Hun returnerte via en håndfull etterbestillinger ved ymse bord: : – Ja da, jeg har sagt fra: Kokken har sagt at han aldri skal lage biffen slik mer.  Så gikk hun. Det kom ingen ny, mør biff på tallerkenen til Pål. Ikke denne gangen. Hektisk i julebordstiden, må vite?

Spennende om samme ekspeditrise – hvis denne ykesbetegnelsen i dag er lovlig? – fortsatt jobber her; og om damen husker både episoden og lovnaden Pål fikk?

.

ONSDAG 18. APRIL KLOKKA 17

Vi treffes ved 17-tiden, de av oss som kan. Jon er utenlands på jobbreise, men det ser likevel ut til at vi blir fire-fem sailfors, melder Olaf.

Bjørn melder at han kanskje kommer litt etter dette, siden han kommer kjørende via Töcksfors.

Pål Gunnar melder at han henger i stroppen på jobb og ser hva han får til.

 

VELKOMMEN!

.

 

Hun var klar for en lørdagskveld med oss og ventet tålmodig ved kaia under Festningen.

Hun var klar for en lørdagskveld med oss og ventet tålmodig ved kaia, like under Festningen.            Foto: Bjørn

Dag har hatt fartstid som offiser på M 314 Alta, en minesveiper av edelt merke, og som i dag er et museumsfartøy med fast kaiplass nedenfor Akershus´ festning.

Dag hadde reservert skuta og selveste offisersmessa for oss denne kvelden, lagt behørig energi i at vi alle skulle få den retten hver av oss ønsket fra AkerAsia´s take away-meny  samt godt øl til maten.  Det var duket til minneverdig fest. Dessverre uten Pål tilstede.

 

PASSENDE TEMA

«HVA TENKER JEG OM BRUK AV STATLIG VOLD , DET VIL SI MILITÆRMAKT?» utløste mange refleksjoner blant seks modne menn som i fordums tid var mer eller mindre engasjerte stridende, én var militærnekter og én var en kar som unngikk begge deler.

En av de vernepliktige blant oss hadde til og med den særegne opplevelse å kunne ta skrittet direkte fra kakebua og rett til dimming. Ingen hadde vært ute i skarpe oppdrag, men mye tyder på at Dag nok var den av oss som var nærmest det som kunne «smelt» med tilsvarende fatale konsekvenser, enten dette dreiet seg om «friendly fire» eller ei: Vi kjente det alle på oss, når vi befant oss ombord. -Dag, vi er glad du fortsatt er blant oss.

 

EN FØRSTEREISGUTT  OMBORD

Fra venstre: Bjørn, Olaf, Jan Peder, Jon og Frank. Foto: Dag.

Fra venstre: Bjørn, Olaf, Jan Peder, Jon og Frank.                                Foto: Dag.

Jan Peder, Jons svoger og venn, var med Mannskapet for aller første gang. Det var et hyggelig førstemøte for de av oss som ikke kjente ham fra tidligere.   Tor Gunnar, som også var invitert ombord i samme rolle, var dessverre forhindret.  Men han møter opp ved neste anledning. Da nærmer vi oss det vi var for noen år tilbake: Åtte mann. Åtte mann, alle.

 

TREDJE KOMMANDÉRSERSJANT DAG

En stor takk for denne opplevelsen og festkvelden til sailor Dag og M 314 ALTAs tredje kommandérsersjant, hvis dét var rett benevnelse på vårt medlem i Mannskapet, nå også i rollene som både skips- og ekspedisjonslege.  Det var trygt ombord og ingen av oss savnet verken den rullingen som ble beskrevet når fartøyet var i høy sjø, ymse lyder og lukter fra et dampende mannskapskvartér i bunn av skuta, skipets rolle som mål under torpedoøvelser eller den voldsomme manøvringen av livsfarlig utstyr på og – ikke minst – lavt over dekk under voldsom sjøgang. -Splitte mine barmaseil! Dette var en höjdare!

 

IMG_9391

Selv Harald var ombord.                        Foto: Bjørn

 

 

 

Italiensk tapas og godt drikke på bordet hos Bjørn.

Italiensk tapas og godt drikke på bordet hos Bjørn.


Flasketuten peker igjen på Kjelsås som neste samlingssted. Sist var verten, Bjørn, ivrig til både å handle inn mat og drikke, sette sammen en meny, kokkelere de fem-seks rettene samt servere disse. Søndagsvasken og -ryddingen gikk ganske så greit. Moro, men likevel tidkrevende.  Denne gangen blir det annerledes; verten har degradert seg selv til kun å være servitør.

-Greiest slik denne gangen, kan han fortelle.  – Flott at Rafaele kan gjøre dette for oss og enda bedre at vi har pæ´æng på bok så´n Rafaele kan få lønn for strevet. 

Rafaele – en av Frank og Elisabeths italienske beboere – har bekreftet at han kan lage maten på forhånd og så kommer den tilreisende sammen med Frank; Rafaele slipper dermed å dingle med beina på kjøkkenet mens vi forlyster oss. Han får fri denne lørdagskvelden.

Det blir den italienske varianten av tapas med ditto drikke som er bestilt.  Det lover bra.

Ankomst fra kl. 16:00, og aller senest klokka 17:00.

 

TEMA FOR KVELDEN ER …

«TILGIVELSE»

Å tilgi er en prosess hvor vi klarer å legge vanskelige følelser bak oss, som for eksempel sinne, bitterhet eller skuffelse, og vi kan slutte å bære nag eller søke straff eller kompensasjon for det som skjedde.

Å tilgi betyr ikke at man skal akseptere urett.

….. kan være viktig for å komme seg videre i livet.

Forskning viser at det å tilgi gjør at vi får færre negative følelser, og flere positive.  Det øker også selvfølelsen og følelsen av både håp og empati. Det er rett og slett bra for vår mentale helse, og gjør også vårt forhold til andre mennesker langt bedre.

Å tilgi betyr ikke at man aksepterer urett, eller at man bagatelliserer eller undertrykker hendelser, minner eller følelser. Men heller at vi kan klare å innse at feil og urett kan skj, og at vi klarer å ballansere mellom følelsene og det å forholde oss rasjonelt til det som har hendt.

For mange vil det å legge ting bak seg være viktig for å komme seg videre i livet og gjenvinne styrke.

Å være villig til å tilgi skal være for din egen del, ikke primært for den andres.

Og det kan ta tid før man er klar for det.

 

Er dette noe som berører deg eller kanskje kan gjelde noen som er – eller var – viktig i livet ditt? 

 

SEKS MANN – SEKS MANN; ALLE.

Opp en trapp og inn en dør

Velkommen: Opp en trapp og inn en dør

Ved inngangen til det tiende året, samles vi på Kjelsås, hjemme hos Bjørn.  Tidspunktet blir lørdag 6. januar klokka 15:00, to timer tidligere enn først annonsert.

Dessverre er både våre to sailors som befinner seg i annen havn, Knut og Martin, forhindret. Dog våre seks lokale sailors kommer alle mann.

På menyen vil det etter alle soletegn stå noe dere neppe har smakt tidligere. Men det meste på bordet blir det noe mer velkjent, som jeg er trygg på vil smake på  vår første samling på dekk i året 20-atten.

 

ET NYTT TEMA LEGGES PÅ BORDET

Vi åtte – medregnet Martin og Knut – er jo samlet blitt fedre til seksten barn, hvorav én av oss fortsatt har et av sine to barn i heimen enda en håndfull år. Flere av oss er  blitt bestefedre for til sammen åtte barnebarn. Det kommer nok flere. Vi har dermed sørget for rikelig med etterkommere og spiller dermed selv en viktig rolle i deres liv. Muligens spiller vi en stadig mer avdempet fars- og bestefarsrolle etter som tiden går? Noen få av oss har dessuten en eller begge foreldre fortsatt i behold. Men deres foreldre er alle gått bort. Uansett har våre besteforeldre satt noen spor hos oss, såvel synlige som mindre synlige. Men hvilke?

Hvem var de den gang; både for våre egne foreldre og siden også for oss?

Og nå kommer det jeg inviterer til som tema:

Hvilke foreldre

formet våre foreldre?

Hvor vokste de opp og hvordan var våre besteforeldres oppvekstvilkår, hva brakte dem sammen og  – ikke minst – hva holdt  dem sammen?

Ja, hvem var de egentlig, sett fra perspektivet du har i dag?

Har du fotos, så ta dem gjerne med. Det holder med et par , det trengs ikke ni.

Hilsen Bjørn

 

FREDAG 14. OKTOBER KL. 16:00 

inviteres det til mannskapskveld hjemme hos Bjørn.

Det blir folksomt, siden både Martin allerede på onsdag er ankommet fra øst og Knut  kommer samme dag fra sørvest.

Menyen er urnorsk; jordskokker, villaks fra Tana og reinsdyr fra Hardangervidda, avrundet med pærer fra Edens hage.

Alt ledsaget med passende drikke, må vite.

NB! Hvis du ikke kan komme allerede kl. 16:00, så melder du bare fra til vertskapet.

 

S.U.

TEMA FOR KVELDEN

Foto: Lykkelig elefant som ble lempet ut av stua under et familieselskap.

Foto: Lykkelig elefant som ble lempet ut av stua under et familieselskap.

«Hvilken elefant

i rommet

kjenner

eller kjente

du til?»

.

Velkommen!

Hilsen Martin og Bjørn

Denne gangen dro vi til skogs ...

Denne gangen dro vi til skogs …

GJESTER HOS FRANK FOR EN HELG

Hva kunne ikke den østlandske varianten av De dype Skoger by på da Frank kunne tilby Mannskapet en alternative helg, siden Dag dessverre måtte melde forfall denne helgen.  Skogskoia til Frank og Elisabeth er akkurat slik som en lun og trivelig skogskoie skal være. At selv den tidligere stallen var innredet med gode senger samt at utedoen og vedskjulet hadde sin sjarm i tillegg til selve koia som hadde alt å by på som et mannshjerte kunne ønske seg; takk for dette, Frank.

.

«When a man´s got to do do, what a man has got to do.» (Clint Eastwood i «Dirty Harry».)

Lørdagskvelden bød dessuten på kokt kongekrabbe og ditto øl og hvitvin samt de gode samtaler som hører skumringen til,  når halvurbane mannfolk drar til skogs, med to jaktrifler stående klar til rådyrjakt.

Ingen dyr ble felt, – denne gangen. Men det byr seg flere anledninger …

.

Etter en særdeles vellykket skogs- og jakttur til Franks revir i Årnes medio september, er det snart tid for en lørdagssamling for hele Mannnskapet. Datoen ble spikret i alles almanakker rett etter sommerferien; lørdag 17. oktober.

.

Frank; du må gjenta dette initiativet, – uansett årstid.

Dag; Hvalerhytta di skal inspiseres ved første mulige anledning, eller kanskje til og med før. Det nærmer seg et folkekrav.

.

NESTE FEST ER PÅ BJØRNS REVIR

FRA FORMIDDAG TIL SEINE KVELDEN

Denne gangen setter vi – eller de av oss som kan – av en hel lørdag.

Programmet på formiddagen er tenkt som en liten overraskelse.

Hvis det er noen av dere som har forslag, så kom gjerne med innspill direkte til Bjørn, så kan dette kanskje legges inn i programmet.

NB! Meld derfor fra om du først kan komme hjem til Bjørn ut på ettermiddagen, så avtaler vi nærmere med den dette eventuelt gjelder.

.

BÅDE UTE- OG INNEKLÆR

Møt opp hos Bjørn i 11:30. Ta med deg solide uteklær – inkludert robust skotøy – tilpasset været denne dagen. Har du et ruter(#)kort, tar du med det også. Detaljer kommer på et senere tidspunkt ….

Kvelden tilbringer vi innendørs hos Bjørn.

.

 FORMIDDAGEN ER VI PÅ TOKT

IMG_9548

Vi glemmer ikke så fort denne lørdagskvelden på tokt ved Youngstorget?

Tigerstaden har mye å by på. Ikke alt er like godt kjent. Vi kommer derfor til å bli bedre kjente med noen av de mer ukjente stedene i denne byen vår.

Redaktøren vil bare minne på at Dag tok oss på et spennende tokt inn i en verden de færreste av oss kjente til fra tidligere. Den utekvelden var uforglemmelig.

Så får vi se hva Tigerstaden kan by på en lørdag midt i oktober?

.

TEMA FOR KVELDEN

Er noen av disse eller andre berømtheter aktører i et lite hjørne av din biografi?

Er noen av disse eller andre berømtheter aktører i et lite hjørne av din biografi?

«En verdensbegivenhet eller -berømthet sett gjennom et barnesinn.»

Som barn hadde vi våre opplevelser rundt små og store politiske  hendelser eller kanskje også berømtheter.

Disse hørte eller leste du om, antagelig formidlet gjennom et voksent sinn, et radio- eller avisoppslag eller kanskje på skolen?

Andre begivenheter skjedde og ble formidlet i sann tid mens du var barn.

Hvordan ser du på dette i dag?

VELKOMMEN